Safari - Lake Manyara, Ngorogoro og Serengeti

Fredag morgen kl 07.00 ble vi hentet av en buss. En ok buss etter afrikastandaren. Til Arusha tok det så meget som 8,5t med noen små stopp under veis.  Det var mye grusvei, så det ble litt "neckmassasje" som sjåførene kalte det. Etter x antall ganger med repeat på samme cd og samme sang kom vi endelig frem. Lang tur! Vi gikk og kikka littegrann, men siden det snart ble mørkt kunne vi ikke være ute så lenge. Vi bestemte oss for å ta massasje, under 180kr for 1 time hørtes bra ut. Trodde jeg. Massasjedama mi var ganske hardhendt og underveis fikk strømmen på massasjestudioet, så generatoren måtte ut i ganga fra vårt massasjerom. Der stod massasjestudioeieren (fra Kongo, HJELP!) og sa "I'm so sorry" med et sleskt gris om munnen. Dagen etter følte jeg meg lemster og mørbanka. Definitivt ikke Olamassasje, dette var Afrikamassasje.

På lørdag ble vi hentet 09.00 av safaribilene og satte kursen mot Lake Manyara. Et par timer senere var vi fremme på lodgen vi skulle sove på. Videre dro vi til Nationalparken og her fikk vi se både elefanter, bavianer, småaper og diverse andre dyr. 

Bilen hadde litt startvansker, men den tok oss på safari!

Baksetegjengen.

Elefanter på nært hold.

Etter Lakesafarien dro vi tilbake til lodgen og fikk mat. Grei mat og fin gjeng. Det var 6 andre studenter fra Lovisenberg som hadde samme safari som oss. Natten på lodgen er et kapittel for seg. Med en pute som kunne drepe, her snakker vi 50x50x50cm murstein ass, og festing, moskeèmorro og gudstjeneste som startet 07-00(!) ble ikke dette en natt av den gode sorten. Det gikk ikke ann å trekke ned i doen heller... Safarigjengen var ved godt mot og snart var vi i gang!

Hvor mange afrikanere trengs for å pakke en bil?

Etter frokost og pakking dro vi i veg og var klare for safari alle mann. Fra Lake Manyara tok det en liten time til Ngorogoroporten. Vi skulle kjøre gjennom Ngorogoro og begynne med Serengeti. Det ble vel en 6-7 timer i bil på en jalla grusvei hvor man stadig satt og fryktet for sitt eget liv (sorry, moa!).  Sjåføren spolte avgårde i 70-80km/t hvor skråninger og passerende biler ikke var mange centimeterne unna. Når vi var kommet gjennom Serengetiporten, vel vitende om at gamedrive (safarikjøringa) ikke var langt unna, traff vi på en liten festbrems. Søkk og knekk sa det, alle mann letta fra setene sine og bilen sladda sidelengs i grusen (Igjen: sorry moa). Der røk hjulet sier jeg. Hjulbolten var knekt og hjulet fra hoppa av festet sitt. Litt kinning og startvansker var jo bare barnemat i forhold til dette. "I will fix" sa sjåføren og sa at det tilfeldigvis fantes èn ekstra hjulbolt i Serengetiparken. Vi fikk skyss til Serengetianlegget hvor det var butikker og drikke og finne, og satt og venta en 2-3timers tid.

Sånn skal det altså ikke se ut.

Bilen ble heldigvis fiksa og etter mye om og men fikk vi med oss litt gamedriving før det ble mørkt, da tok sjåføren opp takluka så vi kunne stå og se ut. Da fikk vi se løve og alle hjerter gledet seg. Vi fikk også se en hel haug med sebra, antiloper og gnuer. På vei til campen kom et stort smell, da hadde den åpne takluka falt ned. Alle sammen kvakk til og vi var nok litt sensitive etter hjulepisoden, men vi var i god behold. Campen vi skulle overnatte på var som et leirområde. Matsal for seg og doer (sittedo! :D) og dusjer for seg. Vi slo opp fem telt og fikk to soveposer på deling på tre pers. Lufta kjentes mye friskere ut her og det var mye kaldere enn i Tanga. Jeg måtte kle meg godt med joggebukse og fleece, og i løpet av natta måtte jeg kle på meg. Vi hørte hyenehyl i natten og var litt småskremte, men vi kom oss gjennom natten. Cæmping Kir ble født.

Simba betyr løve på swahili. Dere får legge litt godviljen til med disse bildene, for det er ikke akkurat verdens beste kamera.

Han her luska rundt teltet om natta.

Neste dag stod vi opp 05.00 og skulle ha en morning snack før vi skulle ut på gamedrive. Denne såkalte morning snacken bestod av en kopp kaffe. ÈN KOPP KAFFE!? TIL FROKOST!? OMG! Noen donerte en kjeks, og jeg krysset fingrene for at jeg ikke skulle bli kvalm og uvel, som jeg ofte blir uten frokost. Frokost er jo tross alt dagens viktigste måltid! Det var lite mat å få på denne turen. Få og små rasjoner. Så pringels, kjeks og snickerser har gått ned på høy kant, både morgen og kveld. Nødproviant er viktig. Send mere knekkebrød! Uansett så dro vi ut i sekstiden og fikk med oss både soloppgang og dyr. Vi fikk sett løve, leopard, jævelig mye sebra og en del andre dyr. 

Safaripeople.

Cæmpinggirls (før det ble kaldt).

Bavianene chiller.

Underveis begynte det å lukte ganske svidd i bilen og det røyk fra et sted i fronten. Hm tenkte vi. Sjåføren stoppa opp for å sjekke hva det var, men kjørte videre. Dette gjorde han en 3-4 ganger før han sa at han hadde "disconnected" et eller anna. Ehmjavel tenkte vi da. 

I 11-12 tida fikk vi endelig litt etterlengtet lunsj og fikk pakka ned campingutstyret. Senere kjørte vi en ca 4t tid til vi kom til Ngorogoro campen. På veien hadde vi enda en episode med takluka som falt i hode og x antall ganger med panseret som ble åpna. Hverdagskost med andre ord. 

Vanlig utsikt når safaribilen stoppa.

På veien til Ngorogoro ble vi som satt i baksetet så sabla skitne. Vinduene var oppe, så det spruta inn støv. Vi fikk skikkelig belegg på kroppen og så ut som sotrøyr med både barter og brilleskiller. På enkelte punkter var det til og med litt ubehagelig å puste fordi det var så mye støv i lufta. Jaja. Sånn er livet liksom.

Etter ca 4t med aggressiv kjøring kom vi frem til den nye campen. Her var det enda kaldere enn den forrige. Jeg kledde på meg alt jeg hadde av tøy, men var fortsatt kald. Denne natta var ikke god. I tillegg til frysing var det kokkedisco hele natta, så det var ikke mye søvn å få. 

Dagen etter skjedde det uunngåelige. Jeg måtte på toalettet, ingen sittedo var å finne. Hullet ble min "redning". Jeg har lenge vært utenfor komfortsonen min, men dette var selve essensen til grensesprengningen. Det er ikke ålraigtheee å drite i en høl mens man sitter på huk, det er bare ikke greit. Jeg fikk ikke gått ordentlig heller vettu! Heldigvis kom vi til en ordentlig sittedo senere denne dagen, så ting ordna seg jo.

Denne dagen sigthsa vi nede i Ngorogoro"krateret". Her fikk vi se en del dyr, men alle var ganske slitne og klare for å begynne på hjemreisen. Vi hadde jo en 4t kjøretur foran oss tross alt. 

Hvorfor kan ikke jeg se når sebra?

Vi fikk spist god pizzamiddag når vi kom til Arusha og overnattet på hotell. 

I dag har vi kjørt buss i 8t og er ganske pumpa hele gjengen. Det var veldig godt å komme tilbake til Ticc og få en ordentlig middag som fylte magen. Etter endt safari er jeg fornøyd, sliten og full av inntrykk, cæmping Kir er begravet og jeg er klar for nye solfylte dager hvor jeg kan slappe av og gjøre det jeg gjør best. ;)