Livet

Natt til mandag ble jeg skikkelig dårlig. Jeg slet så med magekramper hele natten og det var så vondt. Jeg var oppe på toalettet i noen omganger, men det hjalp ikke noe på smertene. Takvis magekramper som gjorde så vondt at jeg ble skikkelig kvalm. Så på mandag måtte jeg stå over praksis. Formiddagen gikk med til å prøve å sove å kjempe om å få i seg vann og et lyst knekkebrød. Roomien min kontaktet Ruth, sjefen her på Ticc, og hun kom på sykebesøk til meg. Hun sa at hvis jeg ikke ble bedre kunne jeg prøve en antibiotikakur. Jeg tok i mot en tredagers kur og fikk i meg litt salt pommes frittes til middag. Det var skikkelig ugreit å være syk her nede, også så kjedelig! Etter som disse tre dagene har gått så har jeg blitt mye bedre. Men det er en grunn til at de kaller det Afrikamage. Det blir ikke Norgemage i Afrikaland. Avføringsdebatten er like aktuell her nede blandt en gjeng med 20åringer som på sykehjemmet. Det er tross alt viktig at magan fungerer. 

På tirsdag var jeg tilbake i praksis, fortsatt litt uvel. Buksene som til vanlig må lirkes på ble dradd rett opp. Tirdag 24.10, også kjent som dagen jeg var tynn. Det gikk selvfølgelig over etter frokost...Utstyrt med Ibux, Paracet og Imodium tok jeg sats og hoppet inn i DallaDallaen. Meg og en annen student skulle være med på fødeavdelingen på et lokalt sykehus. Sykehuset som så så fredfullt ut på utsiden viste seg å være en rønne innvendig. 

Fødeavdelingen var virkelig et grusomt syn og jeg skal ikke gå inn på detaljene for å skåne dere stakkarer der ute. Ting jeg fikk se der gjorde meg helt overveldet og målløs, virkelig grusomt var det. Hadde jeg ikke visst hvor vakker en fødsel kan være i Norge, hadde jeg mest sannsynligvis hold beina godt samla igjen resten av livet. Grøss. 

På tirsdag kveld bestemte vi oss for å gå ut å spise. Etter å labbe dag og ut dag inn på Ticc kan man trenge å skifte litt stue. Jeg har ikke spist noe som smaker direkte vondt på Ticc, men felles for maten er at den smaker ganske likt. Vi slo til med en treretters med hvitløksbrød, pizza og banansplitliknendegreie til dessert. Til den nette sum av 128NOK med taxi var vi meget godt fornøyd. Dette kan sikkert omtales som et ganske dyrt måltid i Tanzania, men verd hver krone synes vi. 

På onsdag var vi på en HIV klinikk i praksis. Her lærte vi litt om medisinere som gis til mor med HIV og til babyen når den blir født. I Tanzania er behandling på HIV klinikken og medisinene helt gratis og det er jo en velsignelse. Vi fikk se hvordan de søte små sjokoladebarna ble fulgt opp, og de fleste av dem testet heldigvis negativt på HIV. Ungene er så søte altså, og vi møtte på noen riktige sjarmtroll som stabba rundt og smilte til oss mzongos. Ingen tvil om hvem som er den rosa elefanten i rommet.

I dag har vi vært på medisinsk avdeling. Rimelig ulikt hjemme kan du si. Et stort rom med 38 senger innlosjerte syke mennesker med alt i fra HIV, til anemi til slag. Noen av dem var også udiagnostiserte og de lå tilsynelatende bevisstløse i sengene sine. Vi ble ønsket hjertelig velkommen til å delta på legevisitten. Den ene legen etterlyste flere spørsmål fra oss, men det er liksom ikke så lett da, når vi ikke skjønner en pøkk av hva de sier. Legen spurte meg om jeg hadde møtt noen pasienten som hadde spesielt lav Hb (Hemoglobin, blod) i Norge. "Ja, sier jeg, jeg var med å gi blod til en pasient som hadde Hb på under 9" (Referanseområde er på 11,7-15,3 for kvinner). "Haha" sa legen, "se på henne, hun har kun 1,7"(!!!). Hjelp tenkte jeg og prøvde å spørre legen om hvordan hun i det hele tatt kunne sitte oppreist? "Do you belive in God?" fikk jeg til svar. Unnvikende måtte jeg etterhvert svare "No" på dette spørsmålet. Legen fulgte opp med "Are you a christian? Are you an orthodoks? Are you a catholic?" Vel, ehm "I belive in the good in human" prøvde jeg å forklare legen. "Well, these are times to start to belive" fikk jeg til svar. Og dette er grunnen til at afrikanere tåler å ha lavere Hb enn nordiske. Det er altså Gud som gjør dette mulig. Greit å vite. 

Lunsjen min i dag. Vann, pulvermelk, "havregryn" og banan. Næringsrikt(?) og "smakfullt". Variasjon til middagheledagenvariantene her på Ticc. 

I morgen har vi studiedag og da skal jeg kanskje benytte anledningen til å lese litt skjønnlitteratur? Hihi. 10 kr. til den som kjøper Politi til meg og sender den med Ola når han reiser. Feed the beast. 

Det blir ut å spise i morgen kveld også, denne gangen på en indisk restaurant. Namnam. Hvis det smaker bare som en brøkdel av Mother India så skal jeg være happy *krysserfingra*.

<3 <3 <3