Indisk og andre boller

På fredag dro vi altså for å spise indisk. Jeg hadde store forventninger. Vi hadde reservert bord til 13 personer og en jalladalla fraktet oss til stedet. Restauranten så ut som et forlatt lokale, men når vi gikk opp trappen så vi livstegn fra en liten afrikaner. Reservasjonen vår var mottatt bekreftet mannen. Vi kikket på alle firemannsbordene og lurte på hvor vi skulle sitte. Heldigvis fikk vi lov til å flytte på bordene slik at vi fikk laget oss et langbord. Når vi hadde satt oss ned fikk vi beskjed om at hele bordet vårt måtte flyttes et par meter i den ene retningen, så da ommøblerte vi sjappa en gang til før vi fikk satt oss til rette. Vi fikk utdelt to menyer. 12/13 bestilte det samme, så vi tenkte at dette burde være en easy fix. Noen bestilte også cocktails. Når den lille afrikanern kom med brus og vannbestillingen vår fortalte han at drinkene ikke kom før om hvert fall en halvtime fordi han måtte lage is. Disse mzongoene var sultne, så vi spurte om vi fikk bestille forrett. De hadde 2 av 6 forretter på menyen, pommes frittes uten saus eller pommes frittes med saus. Damene fleska til med saus og når vi spurte hvor lang tid det tok å lage herligheten svarte han at vi måtte vente til kokken kom på jobb. Akkurat ja... Den lille afrikaneren forsikret oss om at kokken sannsynligvis var på vei, og at vi kunne få maten om ca en og en halv time. Forretten kunne komme om tidligst en time. Heyhey, sånn er det å være på restaurant i Afriken. Ventetida virka heldigvis ikke så lang. Tikka Masalaen kom litt over en time senere. Litt trist at den ikke var veldig spesiell, menmen, kokken ble kanskje litt stressa med tida. Eller, neppe. Noe av risen kom i tillegg når vi nesten var ferdige med å spise, men det er ikke så nøye. En interessant kveld på restaurant ble det nå i alle fall. 

På lørdagen var vi på en liten bytur og fikk handla litt nødvendigheter. Deriblant neglelakkfjerner, viktig det skjønner u! Jeg fikk også kjøpt meg et hodetørkle, litt malariamedisin og øl. Vi var nemlig invitert på fest hos en meksikaner som holder til i strøket her. Når kvelden kom ble det et lite vors med music angel i bandaen. Etter at noen enheter var inntatt hadde vi samlet nok mot til å gå bort til meksikanern. 1 km i bekmørket. Spookey! 

Takk Ola for denne hodelykten, den blir fornuftig brukt serru!

Og det var en skummel ferd i mørket. En ser jo ikke lenger enn sin egen støvel når mørket faller i dette landet. Vi labba av sted med music angel på skuldra syngende i mørket. Ingen kødder med denne gjengen altså! Vi traff noen skumle kuer som luska i buskene på veien, men ellers gikk det overraskende greit. Traff forresten en skikkelig rusa fyr utenfor afrikaner bua. Han løp en stund etter oss, og vi ble litt redde, men han var heldigvis så påseilet at han ikke tok oss igjen. Sånt skjer. På festen traff vi et knippe med frivillige husbyggere som var i fra ulike steder i verden, deriblant Nederland, England, Australia and so on. Meksikaneren varta oss opp med alko, snacks og salsa, så dette var en ganske vellykka kveld. 

Sammen med Lisbeth og Linn Therese, som har blitt vartet opp med mangosprit.

Stjal en hatt.

Jeg hadde i grunnen bestemt meg for å gi meg tidlig, men koste meg sånn at klokka raskt ble fire. Hjemveien gikk heldigvis raskere enn veien til, hoho. Men helt sant, jeg avslutta faktisk festen med sprite, ja, brusen, så jeg var i det hele ikke så pussa. Bare litt. Når jeg skulle bre myggnettingen over madrassen når vi kom tilbake, klarte nettet å vikle seg inn i vifta sånn at det ene bladet ble skeivt. Vifta ble jo helt på halv åtte og så ut som den drapsmaskinen der den hang. Ble redd for å bli spidda og kutta, så jeg flyktet raskt under den og løp ut. Jeg ropte hjelp og folk strømmet til stedet (2 stk...). Fikk skrudd av vifta og retta ut bladet da. Etterpå falt myggnettingen ned. Mm. Da var det et stort hull i toppen. Det var faktisk ikke min feil fordi den var teipa med gaffa i toppen. GAFFA! Kan søren meg brukes til alt ting, til og med i Afrikaland! Takket være onkel Hans overlevde jeg natten i et medbrakt myggnett. 

Søndagen gikk med til hvile. Morroa tar på ass. Etter litt velting, en hvil, pretty little liars og mere velting dro vi på pizzastedet. Nammers! Hvitløksbrød, pizza Milano og is gjør godt! Dagens høydepunkt!

I går og i dag har jeg vært i praksis på en helseklinikk. I går veide og vaksinerte vi barn og i dag har vi vært sammen med gravide. Veldig koselig og artig å møte de små krabatene, selv om det bare var for litt vaksinering. De forbinder neppe denne mzongoen med noe hyggelig etter et stikk i hvert lår. Haha. Hilste også på en lege på klinikken. Da vi presenterte oss som Kirsten og Kirlin, mente han at Kirsten var et vanskelig navn. Kirlin derimot var et vanlig navn i Tanzania. Haha, neppe. Den kjøper jeg ikke ass. I et land med Zainab, Hassan og Rahmadier kommer det neppe noen Kirliner. Luring han der altså. 

I kveld har vi vært på en god gåtur, så da slo jeg likegodt til med en banansplitt til dessert. Viktig å stramme opp kroppen og fylle ut eventuelle linjer. 

Slenger med et bilde av meg, Hanne, Monika og swahililæreren vår for å mimre litt. For en skrue. Han tok bilde sammen med alle studentene og filmet oss når vi sang "Ja, vi elsker". Han spurte om vi kunne synge nasjonalsangen altså, vi er ikke bare patrioter på tur. 

Magerapport: no more diarèa! For denne gang... Nå er jeg så og si tilbake i mitt regelmessige mønster, hvert fall så normalt som en kan tenke seg det i Afrikaland. Må jo være godt for dere der hjemme å vite at magen min fungerer! Det er i alle fall et daglig tema her nede. 

På fredag reiser vi til Pangani og jeg gleder meg! Har hørt så mye bra om den plassen, så dette blir greier. Ryktene tilsier grovbrød og gulost. Det er snadder for en stakkars nordmann på tur. (http://www.pangani-ecolodge.com/ er hjemmesiden for de som skulle være interessert.) To dager til med klinikk også slipper jeg løs tæning Kir.

Dere der hjemme: Kos dere i kulda, jeg svetter nesten ihjel i denne varmen. Moahahah. Neida, den var litt frekk. Men det er seriøst skikkelig varmt her altså...