tirsdag 1. oktober 2013

Karibu!

De siste dagene her på ticc har vært veldig innholdsrike, og tiden har gått fort! Jeg liker godt at det er sånn nå i begynnelsen, men det kan jo være at det føles som om tiden går litt for fort etterhvert. Jeg trives i alle fall foreløpig godt på ticc, og det er en god ting!

Nettene her på ticc har ikke vært så gode. Det er så mye nytt. Lyder av alle slags varianter, jmf. helikopterfaen, fugler på speed, myggnetting, ny roomie og ingen Ola. <3 I går natt begynte først Mr. speedybird også gikk strømmen og internettboksen begynte og pipe i ett. En høy, skjærende pipelyd som de aller fleste våknet av. Heldigvis stoppet den etter en 10-20 min. og aggregater ble startet opp. Internettboksen begynte å pipe litt i morges også, men det var heldigvis bare en kjapp en. Jeg bruker pluggene og satser på at hver natt blir bedre enn den siste fordi jeg forhåpentligvis blir bedre vant. Krysser fingre.


                                             Strike that pose in the kanga in tanga liksom.

I går startet vår introuke her på ticc. Før vi går ut i praksis skal vi få litt innføring i diverse saker. Dette værer seg blant annet fakta om land, befolkning, kultur og swahilikurs. Eller Kiswahili som vi sier her i swahililand. Swahililæreren vår er en gøyal sak. En spretten mann som er veldig god i språk. Han kaller seg Mr. Butter, eller han sa faktisk "Smøøøø",og sier at alle elsker ham. Vi kunne godt ta en million bilder av ham og. Han er veldig opptatt av at swahili er verdens letteste språk og liker godt å ende sine setninger med "or something like that". Det er gøy å lære språk, men det er ikke så sabla lett assåå. Polepole sama tafadhali! "Snakk snakte vær så snill" er kanskje en frase jeg kommer til å få brukt for.

                                                              Mr. Siagi is the man.

Etter swahilikurset dro vi til byen for å øve på gloser. Neida, jeg bare tulla, vi dro på supermarkedet. Men jeg sa Asante når jeg fikk posen min da. Gjett hva det betyr!
For å komme frem og tilbake til byen kjørte vi en Dalladalla. Eller en jallajalla om du vil.
Vi: "Hvor mange er det plass til i Dalladallaen?"
Resepsjonist: "Hvor mange er dere?"
Vi: "16..."
Resepsjonist: "Da er det plass til 16! :D"
Det var egentlig ikke plass til 16... Noen ansatte fra ticc skulle også sitte på, MHM. Hvis noen har kjørt over det svære hullet på veien inn til Lysløypa på Dønnestad kan du gange det med en million. Her snakker vi mørbanka ræv! Får liksom ikke strekt ut huet i dallaen heller fordi taket heller så mye mot sidene, og vinduene er liksom på midjenivå, så hvis du vil se noenting som helst så er vel whiplash og nakkekrage det neste som kommer til å stå på agendaen. Når vinduene er åpne i tillegg må du liksom regne med at du får en grein eller to piska i mot deg. Afrika style liksom. Jeg med min reisesyke føler jo hårene reise seg hver gang jeg hører snakk om denne Dallaen. Men jeg henger med altså, småkvalm og mørbanka. Jallajalla, vi kommer jo dit vi skal.

Før opplegget begynte i dag tok meg og noen av de andre jentene oss en joggings. Kl syv, det var jo ikke behagelig i det hele tatt, snarere tvert i mot. Med lite mat og væske i kroppen, tunge bein og et lett tilsnørt bryst av luft som er så fuktig og tykk at den liksom ikke riktig gjør jobben, fullførte jeg 4 km og er meget godt fornøyd med det. Jeg vet ikke når neste gang blir... Jeg møtte forresten en artig sak i dag. Jeg så en svart skikkelse fremfor meg og merket at kroppen gikk i beredskap, det er vel ikke mitt verste mareritt der fremme tenkte jeg. Gleden var stor når jeg oppdaget at det bare var en svart, feit, stor og skinnende Mr. Tusenbein. Traff forøvrig broren inne på området seinere på dagen.
I dag har vi hatt 3 timer til med Mr. Butter og etter lunsj dro vi på bytur. Maten her er forresten ganske bra. Frokosten er ganske kjip, men fyller magen. Lunsj er jo som middag og det er som regel noe godt. Eneste minuset her er at det blir veldig lenge mellom måltidene, og det er jo ikke så digg og gå med lavt blodsukker i denne varmen.
Men bytur ja! Her kjørte vi litt rundt og sightsa. Heldigvis i den store Mr. Jino bussen (fy faan, tenk deg Dalla i to timer da, fml.). Vi fikk stukket innom apoteket og kjøpt litt malariaprofylakse og ble vist diverse ting som hvor vi kunne gå å sole oss, bade, spise pizza, nattklubb, "hovedgate" osv. Byen Tanga er veldig stor, men veldig ulik avhengig av hvilken bydel du er i. Her er det tomme lokaler, slumishaktisg style med taggings og sånt, også er det bare den strandpromenaden som ser så idyllisk ut. Barna vinker og roper "hvite folk" (på swahili da... husker ikke ordet) når bussen kjører forbi og vi vinker igjen. De små sjokoladebarna er så søte! Etter busstur gikk vi på marked i sentrum som blir arrangert tre ganger i uka. Her har de nye og brukte ting. For de av dere som har vært på marked i sydenland før, eks. Tyrkia, så er det ikke sånn. Dette markedet er gigantisk og de selger til og med brukte sokker her. Diggz. En opplevelse, men etter en times tid var vi lei og gikk for å vente på Dallajævelen. Jeg kjøpte ingenting selv, men de andre kjøpte fine kjoler og sjal osv. Man må jo prute her, det synes jeg er litt slitsomt, men jeg blir vel bedre etterhvert.
Jallajævelen svarte til forventningene med hopp og sprett og tjo og hei og x antall pisk med greiner. Vi kom oss tilbake til Ticc og det er jo egentlig alt som teller.



Nå har jeg en ny natt fremfor meg inni myggnettingen og ser frem til mer informasjon om praksisen i morgen.

Kwaheri.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar