Haribu!

Nå har jeg hatt to dager i praksis. Det har vært rimelig interessant. Sykepleiefokuset har vært varierende, men lærdommen stor!

Dagen i går startet med informasjon om praksisen. Etter litt snakkis skulle vi møte Best Camp Group ungdommen. Da skulle vi på sykkeltur, heihvordetgår! Vi fikk oss hver vår litt riggalause bike og trødde så godt vi kunne gjennom humper og sand. Vet ikke om noen av dere har sykla i sand, men det er forsåvidt ikke å anbefale i og med at man blir stående og spole på enkelte steder. Begynner å bli litt bedre på afrikansksandsykling og balansen bedrer seg, så det er artig med sykkeltur. For de av dere som lurer, så ja, det er satans varm å sykle i her nede. Svetteringer og dryppende svetteperler nedover ryggen følgær med vettu. Praksisveilederen vår sykla ikke, han var for gammel sa han... Så han kjørte tuktuk foran oss da. Motivasjon liksom. 

Når vi kom frem hadde vi noen bli kjent leker med ungdommene. Etter dette ble vi vist Mr. Druggie rollespillet, og det var gøyalt. Når dagen var ferdig syklet vi tilbake til Ticc. Vi fikk følge av noen av BCG gutta og vi skrangla avgårde på sykler alle sammen. Etter et stykke følge jeg sykkelen min var litt ekstra riggalaus, og jada, der datt likegodt den ene pedalen av. For the win! BCG gutta var raskt på stede, den ene tok sykkelen, den andre tok pedalen og den tredje fant en stein de skulle forsøke å banke pedalen på plass med. Lønningsorienterte guttær. Det gikk jo selvfølgelig ikke, pedalen måtte jo skrues på plass. En type tilbød meg hans sykkel, men jeg takket pent nei, tenkte jo at det var mitt ansvar og trille dette vraket av en sykkel tilbake, med pedalen under armen. Det kommer ikke på tale sa gutta, sett deg i tuktuken. Så jeg fikk kjøre sykkel mens en av de andre gutta sykla avsted på vraket med en fot på den gjenværende pedalen og en fot på sykkeramma... Helt rettferdig mente gutta, jeg er heller usikker, men jeg fikk i alle fall kjøre tuktuk! 

                                                                Mr Jino i tuktuken. 

Etter lunsj i går var det swahili, igjeeeeeeeen. Vi lærte 100 nye gloser og alle ble så trøtte at de trakk seg tilbake på rommet for en hvil frem til middag. Har forresten konkludert med at det er fisk hver mandag her nede. For en fiskeelsker som meg faller det jo ikke helt i smak, men den har vært ok til nå. I går fikk vi noe som kunne vært baccalao, men ikke riktig var det. Fisk i tomatsaus? Mulig jeg må stå over denne retten neste gang... De serverer forresten ris til alt her nede. Men mesteparten av maten har vært veldig god, spesielt afrikans aften, der fikk vi noen pannekakelignende lefser til maten og en stekt banan, halloooo, knall! 

I dag dro vi til en skole i praksis. Vi kjørte et stykke i landcruiser og når vi kom frem skulle Mr Jino showet vises for skolebarna. De likte det, og lærte seg Mr Jinosangen fort.

Etter opplegget måtte vi vente på maleren som skulle forevige Mr Jino tegneserien på veggen, han bruker som regel 3-4timer. Showet varte godt under en time. Relaaax sa Mr Jino, så vi relaxa. Senere gikk vi til en landsby i nærheten, egentlig et lite stykke å gå, og vi måtte gå over et stort område med våt sand så skoene hang igjen og skiten spruta på beina. Men det er afrika style. 

                                                   På veien møtte jeg han her. Han cræbba rundt cræbstyle 

                                                   sammen med sin nærmeste familie og venner.

Landbyen vi kom til var hyggelig, men veldig enkel. Her hadde de kun det mest nødvendige. Når vi kom rullet de ut et eget teppe som vi hvitinger kunne sitte på. Vi blir veldig "opphøyd" her nede. På Mr Jino showet spurte de til og med om vi ville ha stoler når alle andre satt på bakken, men vi satt oss på bakken altså. Uansett, vi følte ikke så veldig for å spise i landsbyen når folk rundt oss sto og stirret og kanskje ikke hadde så mye mat. Med etterhvert som BCG folkene fikk mat bestemte vi oss også for å spise nista vår. Vi fikk også chai(te), men som nordmenn flest var vi litt skeptiske og vi følte at afrikamagene ikke trengte mer å bearbeide. Men vi smakte litt da, det føltes litt uhøflig, menmen. Etter en tur tilbake over sumpområdet og en del mer venting var endelig Mr Jino tegningen ferdig, så da kunne vi dra, woootwoot. 

Vi fikk forresten litt søppel etter nistepakkene å ta med oss hjem fra landsbyen, og når vi var ca halvveis på tilbakeveien sa Mr Jino til den ene gutten at han skulle ta søppelposen og gå inni skogen/jungelen(??) og kaste den. "Is this where the trash goes?" spurte hanne. "Yeeesyeees, nobody vl find it for at least two years, hahahahaha" sa Mr Jino. Så sånn er det med den saken. 

Det er viktig å huske på at vi har taushetsplikt i praksis, også i Afrika, men Ticc har lagt ut disse bildene på sin facebook side, derfor velger jeg å legge dem ut på bloggen. Alle her nede vil forresten gjerne bli tatt bilde av, og de små ungene synes det er toppers hvis de får lov til å se seg selv på kameraet etterpå.

Etter praksis i dag var det heldigvis litt sol, så jeg fikk worka en god time på tænen. I og med at det har regna og vært overskya hele tida er jeg like hvit som når jeg kom. Det er jo helt uhørt å gå rundt som blekansikt, så fra nå av (eller kanskje etter safarien) skal jeg gå hardere inn for dette. Jeg trives jo som kjent best i en solstol med noe leskende i hånden. 

Jeg har forresten løpt intervaller i ettermiddag, gal jeg. Det er så mange treningsfreaks her nede, så jeg kan jo ikke være noe dårligere. Egentlig vil jeg bare ligge på senga og fete og spise smartiessjokolade. Hvilket jeg skal gjøre nå, minus smartiesjokoladen butotheho. Pretty little liars venter på meg og jeg må lade opp til en ny lang dag i praksis i morgen. 

See ya l8r alig8r.