The Pistol

Besøk

På torsdag gikk jeg besøk av Anna og Inga, mine ergostudkolleger fra Hib. Det var superkoselig. Vi har slappet av i sola på Ticc og vært ute å spist på pizzasjappa. Lørdag morgen ble de med oss når vi reiste til Tembo Kijani. En gjeng på ni personer humpa i dallaen i 2-3 timer. Vi kom frem til deilig lunsj og sol.

Hendelsen

Jeg sover, som mange kanskje vet, veldig lett. På Tembo er det jo åpne bungalower høyt over bakken, så her hører man havet, trærne, aperkatter og eventuelle andre lyder som skulle oppstå. Man hører altså alt. Etter å ha sovet litt våknet jeg natt til søndag opp av at det gikk i baderomsdøren. Det var helt mørkt. Jeg snudde meg mot May Britt min romkamerat. Plutselig fikk jeg øye på en skygge som reiste seg opp. 

"Maaaay Briiiiitt?" sa jeg. 

"Mnjamjam, jaaaa" sa May Britt. 

"Hvor er du?" spurte jeg. 

"Jeg ligger bare her og makker meg i myggnettingen." sa May Britt.

Faen tenkte jeg. Jeg tok tak i telefonen min for å finne lommelyktenappen.

"Jeg tror at det er noen her..." sa jeg. 

Vi fikk på lommelyktene våre ca samtidig. Jeg ble omtrent blendet av lommelykten min som traff myggnettingen, men May Britt fikk sett mannen. Hun hadde tilfeldigvis sovnet med linsene på, så de var litt skurrete, men bedre enn ingen linser. Det var en mann inne i hytta vår. Jeg kjente en skrik/brøl/vræl som bygget seg opp fra magen av, og hylte hørt.

"Kaaaaa Faaaeeeeen?!" ropte May Britt. Jeg krøp lenger inn i senga min og forsøkte å gjemme meg bort. Jeg var vettskremt og livredd, jeg var redd mannen skulle knivstikke oss, voldta, eller det fæle innbrudstyver finner på å gjøre.

Innbrudstyven ble stående som fryst og sa "Don't shot."

Sekunder føltes som minutter, og vi synes at innbruddstyven ble stående vel lenge. Plutselig løp han.

Vi hoppet ut av myggnettingene våre og så at alle dører stod på vidgap. Vi hadde jo låst døra tidligere på kvelden, men det spilte jo ingen rolle nå. Mannen hadde stjålet iphonen til May Britt som lå på lading. Det lyser i adapterne når strømmen er på, så mannen hadde funnet iphonen i mørket. Vi hørte godt når mannen stakk av, det rasla i alle trær og busker. May Britt fortalte at hun mente på at hun hadde hørt noe som gled ned hytteveggen, og vi tror det var to menn. En afrikaner stiller jo aldri alene. Til og med i dallaen er det alltid med en sjåfør og en døråpner, nødvendig det.

Watchmannen, bikkja og hotelleieren var superraske på stedet. De hadde hørt vrælene våre. Vi sa kjapt at det var en mann som hadde vært i hytta. De løp rundt hytta og forsøkte å finne igjen mennene. 

Da hotelleieren kom tilbake sa han at innbruddstyvene hadde sluppet unna. 

"Motherfuckers" sa han. Vi var enige. Vi snakka med hotelleieren rundt hendelsen, og han fortalte oss at det skulle være en watchmann rundt hytta vår hele natta. Dette hørtes i og for seg ganske betryggende ut, men vi var allerede livredde. Klumpen i magen satt godt. Det ble ikke noe søvn denne natta. Kanskje en times tid på morrakvisten når det begynte å lysne. Vi lå hele natta og snakket om hva, hvorfor, hvordan, hvor redde vi var, hvor surralistisk det hele var, og hvor jævelig hele opplevelsen var. Ved ethvert vindkast og enhver fugl som bevegde seg utenfor skvatt vi begge til. Vi hadde stadige lyserunder rundt i rommet. 

Fy faen så jævlig det var. Det er uten tvil noe av det verste jeg har opplevd og jeg har aldri vært så redd før.

Dagen derpå

Slitne, redde, irriterte og lei oss gikk vi til frokosten dagen etter. En dunkende hodepine minnet meg på at jeg ikke hadde sovet noe denne natten. Hæængovahh. En del av de andre i reisefølge vårt hadde hørt mitt roar i natten. De trodde det var en slange. Vi fortalte at det var en umoralsk afrikaner som burde skamme seg for at han hadde brutt seg inn i hytta vår. Vi snakka med eierne i løpet av dagen og de sa vi skulle få en egen watchman den resterende natten og en egen watchdog. Det ble mye debriefing denne dagen, men heldigvis litt soling også. 

Vi lagde noen småfeller inne på rommet i tilfelle innbruddsjævelen skulle returnere. De fleste mente at dette var lite trolig. Men jeg hadde virkelig fått støkken i meg og var fortsatt utrolig redd. Når jeg lukket øynene så jeg skyggen fra natten før, øynene spratt raskt opp igjen. Jeg måtte stadig se meg rundt i rommet. Igjen ble det kanskje litt søvn på morrasida, men det var minimalt. Mandag hadde jeg samme påminnende hodepine. Nesten ingen søvn på to døgn.

I ettertid

Vi driter jo selvfølgelig i den telefonen, det ordner seg jo med forsikringa. I ettertid er jeg bare glad for at vi er like hele og har det bra. Bra med en psykisk støkk. Jeg kommer nok til å være ekstra obs på å låse dører og sjekke vinduer en tid fremover. Jeg håper jeg får sove godt, og at jeg ikke føler at jeg må scanne rommet hele tiden. Jeg vet jo at jeg er trygg her på Ticc. Jeg er bare så sabla redd. Og lei meg. Og sur. Sur fordi denne fremmede drittsekken har brutt seg inn mens vi lå å sov, han har sett oss. Æsj. Fyttikatta, jeg blir kvalm altså. 

På søndag så vi et fotavtrykk på badet. Mannen har altså tatt seg inn gjennom badet. Da han åpnet baderomsdøra var det den lyden jeg hørte. May Britt hadde jo aldri gått på do uten lommelykt eller lyset på tenkte jeg i ettertid. Jeg tror likevel ikke jeg kunne ha reagert noe raskere. Jeg var jo mest redd for at mannen skulle være skikkelig farlig. Min veske som hang på baderomsveggen med kameraet oppi var sannsynligvis ikke rørt, siden kameraet fortsatt lå der. Vi hadde lagt alle de andre tingene våre i kommoden, som man må dra ganske godt i for å få opp=bråk, var heller ikke rørt. Trolig har drittsekken gått rett til det lysende adapteren, fakka iphonen, med lader, og gitt den til sin medsammensvorme på utsida. Innbruddsjævelen fikk vel panikk når vi våkna og lyste på ham, det hadde han vel ikke regna med. Urutinert da. 

Hotelleieren hadde med seg pistol når han jakta på ham, og han fortalte oss at han skulle kappe av drittsekken begge hendene hvis han fikk tak i ham. Neste gang det var fullt belegg på hotellet skulle eieren ligge i vår hytte og vente, sa han. De hadde aldri hatt innbrudd på hotellet før, men det hadde vært innbrudd på hotellene ved siden av. Vår hytte var visstnok mest utsatt siden den lå like ved grensen, den lå heller ikke nærme andre hytter. Greit å si da. 

Her har faenskapet klatra inn. Fotspor på den hvite tanken.

Fotspor på veggen. Skitne bein.

Åstedet. Her stod innbruddstyven mellom sengene våre. May Britt lå til venstre og jeg til høyre. Etter innbruddet lå vi sammen i dobbelsenga til høyre. Mannsterke!

Søndagkveld fikk vi en drink som plaster på såret. Jeg trodde jeg skulle få sove godt av drink og et glass vin, men den gang ei. Hadde smakt godt med Imovane. Eller Vival. Eller til og med Stesolid, det hadde vel også gjort jobben. Når vi skulle sjekke ut tok Tembo Kijani hele drikkeregninga vår, hyggelig det da. Og dere, Tembo Kijani er et fantastisk sted, så reis dit, men ikke på i Koshoto hytta da. Eller de bygde noe greier rundt den dagen etter innbruddet og de har jo watchdogs og watchmann. Innbrudd kan vel skje alle plasser. Men jeg håper for Guds skyld ikke at det skjed igjen. For det skjer ikke på Ticc, og ikke på Zanzibar, og ikke hjemme eller noe annet sted som jeg befinner meg, aighhht?!!

Vi så "forresten" en slange lørdag kveld. Før innbruddet. Den kom litt i skyggen av, ehh, skyggen kan du si. Den var ekkel, tynn, hudfarga og kvalm. Her stresser den litt i pølseklypa til eieren.

Jeg har altså greit nok, men jeg har bra støkk i meg ennå. Jeg er glad for å være tilbake på Ticc. Enda mer glad er jeg for at min lekre mann kommer på lørdag for å beskytte meg for slike lovbrytere. Jeg har fått nok. Jeg vil ikke mer. Tre dager til med praksis og forhåpentligvis kos. På fredag er den Zanzibar, på lørdag er det Ola. Og deretter skal det for faen meg bare være lykke og harmoni. NÅ SKAL VI KOSE OSS, HÆÆÆ! Jada, så sånn er det. Jeg gleder meg til å komme hjem jeg. Dagens oppfordring er: ikke bryt dere inn hos andre, dere skremmer livskiten ut av de! 

Skal prøve å poste noe koseligere på neste innlegg. :) <3