3,5 uker igjen i praksis og jeg har hjemlengsel!

Da har altså det uunngåelige skjedd, sammenbruddet kom og hjemlengselen er et faktum. Det har liksom ballet litt på seg den siste tiden med litt drama i gruppa, ting som har skjedd både i og utenfor praksis og folk som ikke har det så greit hjemme heller. Da er det ikke så gøy å føle seg alene i Afrikaland. Til tross for god støtte fra en fin gjeng var tårene ikke til å stoppe og det ble en hulkete skypesamtale med mannen. Jeg har blitt innvandert av mosquitos også. Fy fader, er ikke et sted på kroppen de ikke har tatt for seg. Fingre, tær, underarmer, rygg, legger, under foten, OMG! Sabla irriterende kan jeg fortelle. En vis person fortalte meg at de er i sitt ess nå som det er så høy luftfuktighet, hele 80%. Og det merkes ass, svetter som en gris. Sommeren og varmen her nede har slått til for fult, og det grenser til ubehagelig når man må vagge rundt i Afrikatempo i hvit uniform. Ikke hjelper det at lårene er så klamme (tjukke!?) at jeg nesten ikke får buksa opp over ræva en gang. Great. Hver eneste dotur blir en treningsøkt når den hvite uniformen skal dras opp igjen. 

Men i alle tilfeller, jeg er ovenpå igjen, men teller dagene. Dagene går nå med til praksis, oppgaveskriving og prosjektjobbing, ikke det gøyeste, men tida går i alle fall. Lørdagen førte med seg en i overkant fuktig bytur, noe søndagen bar preg av. Men det var i alle fall gøy! 

Hanne, May-Britt og jag.

Meg og Nora synes det var fornuftig å henge med denne gjengen på byen. Mm, det ville vi...

Jeg har hele veien vært så innstilt på at jeg skulle være her nede i 3 mnd. og har egentlig følt at det har gått greit sånn hjemlengselmessig. Skjønner ikke hvorfor jeg skal tenke så mye på det nå i slutten, men det er vel fordi det nærmer seg. Men missforstå meg riktig altså, det er ingenting jeg har mer lyst til enn at Ola skal komme ned å feriere med meg på Zanzibar to uker i midten av desember, det føles bare så lenge til. Jeg er ikke den eneste her nede som tenker mye på hjemreise, og da blir det jo til at vi går rundt å forsterker hverandres tanker. Men vi har det bra altså! Tak over hodet, mat og en hel skåkk av en fanklubb med kids som ikke lar oss gå en meter uten å dra oss i armen og skrike MZUNGOOOO! Kommer til å bli helt sprøtt å komme hjem, ingen som bryr seg om meg eller hilser på meg. Ikke får jeg lov til å gå noe sted alene her nede heller, så det kan jo være at jeg blir en smule paranoid når jeg kommer hjem og skal stå på egne bein. "Er det ikke noe her? Bak den busken? Ikke engang en masai eller en vakt? Ikke engang en watchdog? Ikke noe Maaaamboooooooo i det fjerne?". Neida, det går vel godt det også. 

Topp 10 jeg savner mest akkurat nå:

• OLA
• MOA
• Mr golden
• Den katten som Ola har lovet meg at jeg skal få når jeg kommer hjem, ja, helt sant! Han skal til og med bygge en kattegård til den, han sa det! Kanskje... Han kommer i alle fall til å gjøre det!
• Kakemann, han fra Liebermann med rosa glitter på. Drømmemannen!
• Julebrus
• Taco
• Tapas
• Vann fra springen
• Vår fantastiske nye vaskemaskin som vasker tøyet helt rent uten at en trenger å gnure fingrene sine inn i driten. Jeg skal se på den i timesvis!
• Melkesjokolade med daim
• Mørk sjokolade med chili, den i hvit pakke fra ultra
• Anton Berg drageegg, selger de dem på denne tida av året? Jeg vil uansett ha dem!
• Julenissesjokolade
• Å lage mat fra bunnen av, det jeg vil ha når jeg vil ha det! Smålei av å stu innpå megaporsjoner med carbs tre ganger om dagen. Fotballfrue hadde ikke annerkjent denne livsstilen
• Å sove i min egen seng uten myggnett! Klaaaaaus! Vaaaaarmt! Stinker litt drit også
• Å komme hjem til en verden uten mosquitojævler. Har søren meg myggkadavre på en hver bok innenfor rekkevidde. Die mosquito, DIE! Sorry ass, men enkelte ting hadde vi bare klart oss uten. 
• Å sove uten viftehelikopterfaenskapet på. Bråker jo som et hvilket som helst helvete, men jeg omkommer av heten om jeg skrur av driden

Okei, så ble det kanskje litt mer en 10 ting, men jeg kunne fortsatt også. Flesteparten av mine fantasier dreier seg om mat ser jeg. Jaja, får ha etegilde når jeg kommer hjem, så blir det Grete Roede på nyåret. Prøver igjen... For å ikke bli helt stempla som sinnablogger her, så er det jo en del ting som er bra her nede også. Sol, fint vær, lite klær (når vi ikke er i praksis og kokes levende i uniform), vi får alle måltider servert (betaler selvfølgelig en formue for det, men anyways så kan det jo være digg og ikke lage mat selv), late dager i praksis (jeg kommer til å få arbeidssjokk når jeg kommer hjem og må jobbe. HVA!? må vi faktisk gjøre noe her? Neida, vi gjør jo litt her nede... Littegrann), må jo trekke frem en fin gjeng også. Flinke til å finne på ting sammen, vi går tur, trener, ute og spiser og ser film, det er jo superkoselig. Må ha noen småting å glede seg over. Har forøvrig også gledet meg over en pakke som Ola sendte til meg for snart 5 uker siden. 5 UKER! Kommer den noen gang til å komme? Ikke vet jeg. Alle andre sine pakker kommer, men ikke min. FML. Forhåpentligvis så kommer den en gang i løpet av de neste tre ukene. Hvis ikke blir det noen glade afrikanere nede på postkontoret når de forsøker å finne ut av hva i helsike vi nordmenn skal med noen pakker knekkebrød i Afrika. High carb, High fat. That's my diet. 

Nå må jeg gå. Har en høne å plukke med en viss flyer inne i rommet her. Camilla Lackberg skal få knuse nok en inntrenger. 

P.S. ikke bruk myggspray når myggen flyr over deg, den blir verre for deg en for myggfaenen.