Heisann Sveisann!

Denne uka har vi hatt School-check ups i praksis. Det går ut på at vi sjekker elevenes helsetilstand, vi ser på tannstatus, ernæringstatus og om de skulle ha sopp eller andre ulumskheter. Så det var egentlig det vi skulle gjøre i to uker nå da. Det er bare det at det er eksamensperiode og straks sommerferie her i Tanzania, så da er ikke alle barna på skolen da vettu. Men vi fant noen førskolebarn vi fikk kikka litt inni kjeften på. Også fikk vi stalka noen av de, så vi stilte på døra dems en dag. Skarru ha praksis, så skarru ha praksis. Neste uke går ut på samme greia. Vi får sjekke om vi skulle komme over et par barn med hull i tenna som vi kan stille på døra hos, og kidnappe med oss til tannlegen eller noe sånt. Kanskje vi finner noen svaksynte vi kan lure med oss til optikeren hvis vi er heldige. Men fint område altså! 

Tenkte kanskje jeg kunne skrive litt om programområdene vi har praksis innenfor, hvis det skulle interessere noen? La vær å les hvis ikke...

• Mr Jino: Mr Tann. Best Camp Group, en gruppe med droup ungdommer, har rollespill på ulike skoler om Mr Jino. Dette er en tannhelsekampanje. Mr Jino har vært på 95 skoler i Tanga, og førstkommende tirsdag er det jubileum og Mr Jino kampanjen skal runde av. Mr Jino er malt på alle skolene og det finnes en egen Mr Jino sang, så ungene bør ikke glemme dette ass. Baby Jino er et nytt prosjekt. Best Camp Group har også Mr Druggie som de lærer landsbyfolk om. Gruppa er noen jækler på dansegulvet og opptrer til stadighet, de har blitt riktig så populære. Gøyale er de også!

Bilder fra show på Ticc. De digger å bli tatt bilde av og vil gjerne bli kjendiser.

• Women and children under 5: her følger vi opp nettopp kvinner og småbarn. Vi hadde en uke sykehuspraksis i denne perioden og en uke på en helseklinikk. Fantastisk praksis, elska da. Her fikk jeg sett mye interessant og gjort nytte for meg. Det var her kyllinglårvaksinasjonen fant sted. Det er en utrolig dame som er programansvarlig for dette området, hun er varm og fin og hun snakker med alle. Vi kunne fortelle henne hvilke avdelinger vi ønsket å være med på. På sykehuset fikk vi vært på føden, medisinsk avdeling og HIV klinikken. Uke nr 2 var jeg 3 dager på Mwakadila clinic (helsestasjon) og en dag på Ngamiani clinic, etter eget ønske, her lærte jeg mer om Malaria. Det er også hjemmebesøk innenfor dette området. 

• Family support: på dette området fulgte vi opp familier som trenger litt ekstra hjelp. Mange av disse får sponsorstøtte (hvis noen er interessert i å gi en slant, så er det fullt lov. www.meetingpointtanga.net, eller ta kontakt med meg. :) Spiller på samvittigheten nå som det nærmer seg jul! De fattigste familiene tjener 5000TSH i måneden, det er ca 20kr...). Fantastisk dame som er programansvarlig her også. Hun er vil ikke gi familiene penger i hånda, men hjelpe dem å bruke pengene på noe de faktisk trenger. Dette har resultert i husbygging, grønnsakshager osv. Familiene får hjelp til å lage seg egne prosjekter som de kan tjene penger på. Dette værer seg å selge bakevarer, urter, grønnsaker, bananer, ved osv. 

• School Check-ups: dette skrev jeg jo litt om ovenfor. Altså sjekke elevers helsestatus. TICC betaler for medisiner, tannlege, optiker osv. hvis noen av barna skulle trenge dette. Viktig tiltak! Og det trengs. Mange av disse barna har så råtne tenner, de har tannverk og har det ikke noe greit. Noen av dem tror at det er helt normalt og at de ikke engang trenger å passe på melketennene sine. Dumme greier. Mange av barna er også fulle av sopp, da får de tradisjonell medisin fra den lokale medisinmannen, og denne virker!

• Mental Health: her følger man opp personer som har psykiske problemer ved å dra på hjemmebesøk hos dem. Det finnes også en psykiatri klinikk på det lokale sykehuset. Diagnoser og medisiner blir slengt litt hit og dit, og nesten alle her nede tror at epilepsi er en psykisk sykdom (ehh, hallooo!?). Vi deler kunnskap på godt og vondt her nede. En artig programansvarlig som er trill rund, som ei kule, han danser avsted i godt humør. Jeg skal ha praksis innenfor dette programområdet de siste to ukene. 

Praksisen jeg hadde på barnehjem i Irente kom utenfor dette. Vi har også fått tilbud om å overnatte i Masailandsby og dra på homestay hjemme hos en afrikansk familie. Jeg sier som ho mor, "Du kan være sammen med dem og se hvordan de lever, men du trenger ikke å leve som dem". Dessuten føler jeg ikke at jeg får så mye nytteverdi ut av å sove et sted. Men altså, ta det med ro, jeg er ikke helt prippelura, jeg har hilst på Masaier, vært hjemme hos familier og spist maten dems og alt sånn. Hoppa bare over slumberparty-afrivcanstyle delen. Det mangler ikke akkurat på opplevelser og inntrykk!

Denne uka har vi hatt gruppevis fremføring av et prosjekt vi har jobba med her nede. Mama Ruth inviterte likegodt alle landsbylederne i strøket i tillegg til folk som jobber på lokale klinikker. Andre residenter på TICC var også med på morroa, så det stod ikke på folka, de var det nok av. Fremføringa gikk på engelsk, men det gikk over all forventning. Alle var veldig flinke! Deilig å være ferdig med den. Oppgaven vi skriver til UiA klarte vi å gjøre ferdig forrige helg, så ligger bra ann nå. Nå gjelder det bare å ikke la noen stryke med i praksis, så berger vi unna siste praksis del på sykepleierutdanninga. Fyttikatta, snart er det bachelor, også vipsipips, finito. GØY!

Prosjektet vårt heter Theme night's for youth, det går ut på å lage en ungdomsklinikk, der man kan arrangere temakvelder for ungdom. Kunnskapsnivået er lavt her nede, og det er antageligvis derfor det eks. er mer HIV/Aids enn i nordiske land. Rett og slett fordi de ikke vet bedre. Vi prøvde også å formidle at det er bedre å få to friske barn som kan kan følge opp og gi hjelp til utdannelse, enn 10 høns på taket man ikke har råd til å gi mat til og følge opp. Usikkert på om noe av dette sank inn, men det er lov å prøve seg!

Denne helga har vært maks chill, og det har vært så deilig. Vi har svidd oss og bare kult ann. Fredag ble det solings og ut og spise. Lørdag var det båttur til sandbanken. På kvelden var det avslutning for spl.stud. fra Lovisenberg som reiser på tirsdag. De arrangerte show med Best Camp Group. Forrige helg kom det over 20 ernæringsstudenter fra Bjørklund, i tillegg til en gruppe på rundt 15.20 stk fra Havnøy gruppen, så nå er det tjåka fult med folk her på TICC. Matkø...

Tilbragte to dager på denne flekken.

Krystallklart vann, sol, mat og gode folk makes a weekend!

Deilig, huh?

Artig liten sak. På en måte nesten gjennomsiktig sjøstjerne med noen julerøde striper på.

Ikke tråkk på han her.

Litt småsvidd er jeg godt fornøyd med helga og klar for starten på ei ny uke. Fikk grene fra meg forrige helg, så nå er jeg på en positiv bølge. Men jeg teller fortsatt ned altså. Hihi. Han Ola han er her snart, om bare litt mindre enn tre uker tenk! Jeg er likevel fortsatt irritert for at det sabla-postvesenet(??) har rota bort pakka mi. Og jeg klør. Menneh, jeg gjør det med et smil om munnen på en måte. I natt var det et helsikes rabalder av et tordenvær, trodde det var bomber og granater og verdenskrig igjen. Syke greier. Både regn og torden og lyn er så mye mer ekstremt her nede. Heftig shit. 

Fin gjeng på barnebordet/VIP bordet. Det var ikke plass til oss på noen av de andre langbordene... GREIT DET! Koste oss likevel da.

Gran har fått seg dessert og kaffe, mens ungdommen skulle på fylla. Begynner å bli gammal gitt. 

Skriv til meg, skyp med meg eller send meg pakker med Ola? Jaa, hæ? Er bare et par steinkast unna vet dere! Bare 1 mnd igjen til jul, og 1 uke igjen til fotballfrue har termin, time flyes! 

Snakes soon peeps! 

3,5 uker igjen i praksis og jeg har hjemlengsel!

Da har altså det uunngåelige skjedd, sammenbruddet kom og hjemlengselen er et faktum. Det har liksom ballet litt på seg den siste tiden med litt drama i gruppa, ting som har skjedd både i og utenfor praksis og folk som ikke har det så greit hjemme heller. Da er det ikke så gøy å føle seg alene i Afrikaland. Til tross for god støtte fra en fin gjeng var tårene ikke til å stoppe og det ble en hulkete skypesamtale med mannen. Jeg har blitt innvandert av mosquitos også. Fy fader, er ikke et sted på kroppen de ikke har tatt for seg. Fingre, tær, underarmer, rygg, legger, under foten, OMG! Sabla irriterende kan jeg fortelle. En vis person fortalte meg at de er i sitt ess nå som det er så høy luftfuktighet, hele 80%. Og det merkes ass, svetter som en gris. Sommeren og varmen her nede har slått til for fult, og det grenser til ubehagelig når man må vagge rundt i Afrikatempo i hvit uniform. Ikke hjelper det at lårene er så klamme (tjukke!?) at jeg nesten ikke får buksa opp over ræva en gang. Great. Hver eneste dotur blir en treningsøkt når den hvite uniformen skal dras opp igjen. 

Men i alle tilfeller, jeg er ovenpå igjen, men teller dagene. Dagene går nå med til praksis, oppgaveskriving og prosjektjobbing, ikke det gøyeste, men tida går i alle fall. Lørdagen førte med seg en i overkant fuktig bytur, noe søndagen bar preg av. Men det var i alle fall gøy! 

Hanne, May-Britt og jag.

Meg og Nora synes det var fornuftig å henge med denne gjengen på byen. Mm, det ville vi...

Jeg har hele veien vært så innstilt på at jeg skulle være her nede i 3 mnd. og har egentlig følt at det har gått greit sånn hjemlengselmessig. Skjønner ikke hvorfor jeg skal tenke så mye på det nå i slutten, men det er vel fordi det nærmer seg. Men missforstå meg riktig altså, det er ingenting jeg har mer lyst til enn at Ola skal komme ned å feriere med meg på Zanzibar to uker i midten av desember, det føles bare så lenge til. Jeg er ikke den eneste her nede som tenker mye på hjemreise, og da blir det jo til at vi går rundt å forsterker hverandres tanker. Men vi har det bra altså! Tak over hodet, mat og en hel skåkk av en fanklubb med kids som ikke lar oss gå en meter uten å dra oss i armen og skrike MZUNGOOOO! Kommer til å bli helt sprøtt å komme hjem, ingen som bryr seg om meg eller hilser på meg. Ikke får jeg lov til å gå noe sted alene her nede heller, så det kan jo være at jeg blir en smule paranoid når jeg kommer hjem og skal stå på egne bein. "Er det ikke noe her? Bak den busken? Ikke engang en masai eller en vakt? Ikke engang en watchdog? Ikke noe Maaaamboooooooo i det fjerne?". Neida, det går vel godt det også. 

Topp 10 jeg savner mest akkurat nå:

• OLA
• MOA
• Mr golden
• Den katten som Ola har lovet meg at jeg skal få når jeg kommer hjem, ja, helt sant! Han skal til og med bygge en kattegård til den, han sa det! Kanskje... Han kommer i alle fall til å gjøre det!
• Kakemann, han fra Liebermann med rosa glitter på. Drømmemannen!
• Julebrus
• Taco
• Tapas
• Vann fra springen
• Vår fantastiske nye vaskemaskin som vasker tøyet helt rent uten at en trenger å gnure fingrene sine inn i driten. Jeg skal se på den i timesvis!
• Melkesjokolade med daim
• Mørk sjokolade med chili, den i hvit pakke fra ultra
• Anton Berg drageegg, selger de dem på denne tida av året? Jeg vil uansett ha dem!
• Julenissesjokolade
• Å lage mat fra bunnen av, det jeg vil ha når jeg vil ha det! Smålei av å stu innpå megaporsjoner med carbs tre ganger om dagen. Fotballfrue hadde ikke annerkjent denne livsstilen
• Å sove i min egen seng uten myggnett! Klaaaaaus! Vaaaaarmt! Stinker litt drit også
• Å komme hjem til en verden uten mosquitojævler. Har søren meg myggkadavre på en hver bok innenfor rekkevidde. Die mosquito, DIE! Sorry ass, men enkelte ting hadde vi bare klart oss uten. 
• Å sove uten viftehelikopterfaenskapet på. Bråker jo som et hvilket som helst helvete, men jeg omkommer av heten om jeg skrur av driden

Okei, så ble det kanskje litt mer en 10 ting, men jeg kunne fortsatt også. Flesteparten av mine fantasier dreier seg om mat ser jeg. Jaja, får ha etegilde når jeg kommer hjem, så blir det Grete Roede på nyåret. Prøver igjen... For å ikke bli helt stempla som sinnablogger her, så er det jo en del ting som er bra her nede også. Sol, fint vær, lite klær (når vi ikke er i praksis og kokes levende i uniform), vi får alle måltider servert (betaler selvfølgelig en formue for det, men anyways så kan det jo være digg og ikke lage mat selv), late dager i praksis (jeg kommer til å få arbeidssjokk når jeg kommer hjem og må jobbe. HVA!? må vi faktisk gjøre noe her? Neida, vi gjør jo litt her nede... Littegrann), må jo trekke frem en fin gjeng også. Flinke til å finne på ting sammen, vi går tur, trener, ute og spiser og ser film, det er jo superkoselig. Må ha noen småting å glede seg over. Har forøvrig også gledet meg over en pakke som Ola sendte til meg for snart 5 uker siden. 5 UKER! Kommer den noen gang til å komme? Ikke vet jeg. Alle andre sine pakker kommer, men ikke min. FML. Forhåpentligvis så kommer den en gang i løpet av de neste tre ukene. Hvis ikke blir det noen glade afrikanere nede på postkontoret når de forsøker å finne ut av hva i helsike vi nordmenn skal med noen pakker knekkebrød i Afrika. High carb, High fat. That's my diet. 

Nå må jeg gå. Har en høne å plukke med en viss flyer inne i rommet her. Camilla Lackberg skal få knuse nok en inntrenger. 

P.S. ikke bruk myggspray når myggen flyr over deg, den blir verre for deg en for myggfaenen. 

Fra husmorfrue til Tangafrue

Fra Zanzibar til Irente

Her har tida bare flytt. Siden forrige torsdag har jeg vært i Tanga, på Zanzibar, i Tanga igjen, i Lushoto, i Irente, i Lushoto igjen og nå er jeg tilbake i Tanga. Sånn flying blir det ikke mye blogging av. Hvor skal jeg begynne? Hva er dere mest misunnelig påååeh? Zanzibar kanskjeeeee?

Vi fløy med et minifly til Zanzibar, men det gikk i grunnen veldig greit. På flyplassen henta Friendly driver (som ikke viste seg å være så friendly fordi han tok dobbel pris av hva de andre tok betalt...), og vi ble kjørt til hotellet vårt Kendwa Rocks. Det er her meg og Ola skal bo i desember også. Heldigvis/forhåpentligvis på et litt finere rom...

Dette er bare taket... Need I say more?

Det var pittelitt regn på fredagen, vi er jo tross alt midt i regnsesongen, GREAT! Men Zanzibar, herligland for et sted. For en strang! Ord strekker ikke til vettu. 

Kendwa 

På vei til snorkletur

Utenfor denne øya snorkla vi, det var gøy. Du skal også få være med Ola!

Romantisk eller hur?

Dagene på Zanzibar gikk med til avslapping, soling, snorkling, spising og litt ølling og vining. Vi møtte noen nye fjes og fikk dansa litt på afrikans bar. En fantastisk langhelg. Kan virkelig ikke vente til å komme tilbake. Og da kommer Ola min! Tellernedtellerned!

Meg og Lise på den italienske. Hvert fall italiensk eier

Mojito! 

Gjengen som har vært å spist på lokal restaurant

Når vi kom hjem på mandag var det bare å hive seg rundt. Vi skulle ha praksisuke på et barnehjem i Irente, en fjellandsby i Tanzania. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg byttet rom på mandag. Så nå er jeg aleneboer, for første gang i mitt liv! 

Tirsdag morgen skulle vi dra med taxi fra TICC. Til min store forferdelse oppdaget jeg at sekken min var borte. "Hvor er den?" spurte jeg Oscar i resepsjonen. "Just wait, I will give a call." Etter et lite minutt fikk jeg greie på at sekken min var sammen med Eline på vei til Dar es Salaam. FUCK! Etter nærmere undersøkelse viste det seg at sekken bare var kommet til Tanga sentrum, så der fikk vi plukka den opp før vi hoppa på lokalbussen til Lushoto. Heldigvis hadde vi med oss en dame fra studysection på Ticc, hun hjalp oss med swahilien. Lokalbussen kosta 7000TSH, altså i underkant av 30kr, for en tur som tok 4,5 t. . Det var ikke digg å kjøre lokalbuss, men det gikk helt greit. Og noen ganger tenker jeg at det er like greit at jeg er her nede alene, for hadde noen som hadde vært glad i meg sett de veiene opp til Lushoto, altså her snakker vi krysning mellom de verste moneheiasvingene og veien kinsarvik-bergen i ca 80km/t, så hadde de ikke latt meg kjøre lokalbussen. Om sjåføren hadde missa på en sving her hadde vi vært morgendagens lapskaus for de lokale, hele gjengen. Irente ligger 1500moh, catch my drift liksom?

Vi fikk et greit sted å bo i Irente. Praksisen på barnehjemmet var grei. 

I Irente fikk vi også litt tid til relaxing. Vi kom oss på tur og spiste på et hotell som lå i nærheten. Fine dager!

Ut på tur, aldri sur

Fint da?

Gjengen, minus Hanne som er fotograf

Vi skrives igjen når jeg har noe mer fornuftig å rapportere!

Hei og hopp!

Tida flyr og nå er det snart helg igjen, tjoh! 

Tirsdagen gikk med til mer malariaforelesning og relaxing. På ettermiddagen dro vi en kjapp tur innom supermarkedet, proviant er viktig, også dro vi til pizzaplace. Nomnom. Det var faktisk 4. gangen jeg var der, hihi. Av og til er det jammen godt med forutsigbar mat som man vet er god. 

De siste dagene har det regnet katter her! Masse vann. Var liksom ikke derfor jeg reiste til Afrikaaaaa! Kjenner du igjen ponchoen mams? Fikk  den når jeg skulle til Hove i 2010!

I dag har vi vært i praksis igjen. Familyhomes har vært denne ukens (2 dagers...) praksisområde. Får ikke helt taket på nøyaktig hva det innebærer, men et lite innblikk har det vært greit å få. I dag har vi vært på hjemmebesøk og snakka med alle familiemedlemmene som var tilstede. Vi fikk servert chai og Mandazi, en trekantet hvetesak som var stekt i frityr. Vi slukte innpå til tross for at både fluer og penger hadde vært borti maten vår. Begynner å ta det litt mer african style nå. 

I kveld har jeg trent sammen med Kristine. Vi var i treningskroken og koste oss med spinningsykkelen, vekter og frivekt. Bra økt! Siden det er onsdag var det selvfølgelig afrikansk aften til middag, og det var godtesen! Skjønner at dette til tider kan grense til å være en matblogg, men mat er viktig altså. Viktig å loggføre! 

I ettermiddag traff jeg han her:

Han har labba langt altså. Dette er langt vekke fra hav og sjø. Skjønner ikke hva det er han har tenkt seg i grusen.

Mr. crab hevet kloa når vi nærmet oss ham, og var klar til kamp.

Gjett hvor faenskapet er nå da? På badet. Mm, han er a long way from home. Ugreit å ha ei krabbe på badet. Håper ikke jeg må tisse i natt ass... Fyttikatten. 

I morgen ettermiddag reiser vi til Zanzibaaaar, wooot. Lover å blogge når jeg kommer hjem. Håper bare ikke det regner mer. Jeg vil ha sol!

Snakkes!

Velkommen hjem til meg

Nå er jeg tilbake på Ticc etter en fantastisk og avslappende helg på Tembo Kijani. Hallaien så deilig det var. Fredag morgen ratta vi i vei på hompetittenhompetattenveien 2,5 t. sørover. Etter bil, båt og mer bil var vi fremme. Sola skinte og strandstolen stod klar. Rommene var enkle, men så fine. Ingen vinduer, helt åpent slik at man virkelig levde i ett med naturen. Og et eget bad på rommet! Privatliv! YEEY! Deeeeilig! Når vi skulle ha lunsj kunne vi velge mellom fire rette. VELGE! Helt selv! Det var jammen deilig etter så og si og ha blitt servert alle måltider i over en måneds tid. Soling og bading gjorde oss etterhvert sultne på middag. Det var ikke mindre enn tre retter som ventet oss. Suppe, Fisk og deilig dessert. SÅÅ godt. Har ikke ord. 5 uker i Afrika har tydeligvis gjort at jeg setter pris på mat på en helt ny måte! Lørdag morgen, å herregud den frokosten! Pannekake, ferske, varme rundstykker, og hurramegrundt: gulost! OHMYGOD! Vi levde som konger frem til vi måtte hjem søndag ettermiddag. Kanskje vi allerede har reservert en helg til på Tembo Kijani...

Båttur.

Stranda. Vannet var i overkant varmt, holdt trolig over 30 grader. Heldigvis litt vind, så vi ikke rant heilt vekk!

Meg og Kristine sin crib. Ganske sikker på at vi hadde en ape på sengegavlen den ene natta. Hørte høye apelyder og romstering, når vi kvakk til midt på natta. Takk til Ola som ringte og vekket oss kl fire. Sånt skjer, til og med i Afrika. Han er søt da. <3

Dessert. Fikk ikke nok, nomnom!

Fin gjeng på tur. 

Frokosten. Har ikke ord. Så nydelig. Og kaffe, GOD kaffe. Afrikaland, du kan hvis du vil!

Blåmandag. I dag var det tilbake til hverdagen. Ny uke med praksis. I anledning Tropemedisinkurs her nede skulle jeg være med på malariaforelesning i dag og i morgen. Greit nok, men litt tørt. Etter lunsj var vi på hjemmebesøk og kikket på et gjerde som ikke var ferdig. Ja, du vett, får du det ikke ferdig med en gang så blir det stående (Det er som med listene vettu mams, du kjenner deg nok igjen! Hihi). På vei hjem tok vi med oss en katt. 

Mm. Oppi her. Det på siden der er et forsøk på luftehull. Nesten som kattekæssEN til Mr. Golden. På en måte. Kassa lagde lyd og beveget heldigvis på seg innimellom. Veilederen sa katta var til barnebarnet sitt, vi vet ikke... Kanskje kveldsmat? Nei, uff, den var litt stygg. Det blir sikkert et lykkelig barnebarn når det overrekkes denne kæssEN.

I kveld har vi hatt, trommevirvel... ...fiskegrateng til middag! Jeppsipeppsi, in Africa. Den var grei nok da. When in Africa. Vi har sett Løvenes Konge i kveld, og det var så koselig. Tror ikke jeg har sett den siden jeg var ei lita flis, men det var jammen en søt film. Anbefales! 

Fortsatt god mandagskveld, her er det natta nå. Klokka er jo tross alt 23. Natta!