Vi kom frem til Dar es Salaam i går morgen kl 08.00. Flyturen gikk greit, og mellomlandingen i Doha gikk fort. I Doha møtte vi en vegg av fuktig, svett luft og fryktet at dette skulle være luften vi måtte puste inn i de neste 3 mnd. Men den gang ei, i Tanzania møtte vi frisk, varm luft, med et hint av vind. Gött!
På flyplassen ble vi møtt av en afrikaner med en skilt med TICC. Tanga International Conference Center, det er jo der vi skal! Vi fulgte mannen til en stor blå buss, og etter litt vanninnkjøp og innsamling av folk var vi on the road. Og for en road. Afrikastyle da, for å si det sånn. Først sto vi en time i kø, deretter gikk det humpete og sakte fremover. De har liksom to felt her, men altså, det er ikke to felt som vi kjenner det i norge. Det er liksom mer som et og et halvt, hvorav det halve også benyttes for mopeder og sykler. Så de tuter og gestikulerer, alt for å komme forbi det kjøretøyet som tar innersvingen et par minutter senere, fordi det er en sykkelvogn som blokkerer for oss. Effektiv kjøring med andre ord.
Reisesyke lille meg hadde utstyrt meg med både reisesyketbl. og armbånd, så jeg merka ikke det fnugg av syke hele veien. Jeg var altså ikke redd for å bli dårlig eller å kaste opp hele veien. På den andre siden hadde jeg satt meg helt foran i bussen, og uten sikkerhetssele og afrikans kjøring var jeg kanskje utsatt for diverse andre ting. Men det gikk bra!
Etter 8 timer i buss, to stk tisseturer i hull i bakken, knebøy style, var vi fremme på Ticc i Tanga. Vi fikk velkomst juice og khanga knyttet rundt oss. Meg og min roomie flyttet inn på Lindi og fant oss til rette i senger og hyller. Til middag fikk vi taco, snakk om velkomst! For de som kunne misforstå så var det afrikansk taco, men noen slags pannekakelefselignende ting, men godt! MAT! På bussen tidligere fikk vi en muffins som smakte jord og sand, og vi stoppet ved et buffested som oste ecoli og salmonella, så taco var midt i blinken!
Etter middag var alle kjempe trøtte. Jeg var trøtt, sliten, full av mange inntrykk og gåen. Alt dette gjorde at jeg ble litt sentimental og kjente litt på savnet. Når jeg skulle sende jegerfremmemelding til mannen virka jo ikke telefonen. Hallo liksom! Jeg fikk etter en stund mottatt melding og jeg fikk til å ringe ut, 2 kjappe minutter var nok for å roe sinnet!
Den første natten i myggnetting og ny seng gikk ok. Med en helvetes vifte som bråker som et helikopter, måtte jeg plugge inn i øra. Hjalp litt, så jeg fikk jo sove greit nok. I dag har vi bare slappa av. Det finnes noen solsenger og madrasser, evnt. håndkler hvis enkelte andre ved Ticc har barikadert seg med både to og tre madrasser (vi skal si ifra når vi blir litt mer stuevarme). Ticc ligger rett ved en arm av det indiske hav så her bader vi. Litt skittent, men vi er lovt av vi ikke skal treffe på croccoer eller mr. snakes, så jeg er happy. Møtte forresten Mr. crab en gang jeg dukka, men han stakk jo etterhvert. Etter lunsj slappa vi mer av og dro på sykkeltur. Vi spurte mannen i resepsjonen hva vi kunne finne på, han sa relax. Afrikanerne liker å relaxe. Men vi har jo relaxa i hele dag. Hva skal vi gjøre etter at vi har relaxa!? Sykkel ble tingen, igjen litt ulikt konsept fra norske sykkelturer, men det funka og det var gøy!
Nå er det spraying med myggspray og middag!
Hakuna Matata.:)
